Tjenestehunder fra Kennel Trinento

 

 

Vi i kennel Trinento har opp gjennom årene levert schäfervalper som har blitt tjenestehunder i politiet, i forsvaret mm.

 

Trond-Egil jobber selv i politiet, og har selv vært hundefører med schäfer gjennom en 10-års periode - så vi har god ballast for å vite hva som skal til for å få fram en tjenestehund.

 

Kennel Trinento har ikke som hovedmålsetting å avle fram tjenestehunder. Vi ønsker å oppdrette sunne, friske, pene og mentalt gode schäferhunder. I mange av våre kull er det alltid enkelt individer som har mulighet til å bli tjenestehund som voksen. Dette opplyser vi potensielle valpe kjøpere om. Hvis utgangspunktet for valpen er det beste - ja så har den nye eieren en god mulighet til å nå målet - hvis han klarer å passere alle utfordringene og hinderne som ligger foran.

 

Vi ønsker at schäfervalpene vi leverer skal inneholde det som "trengs" og at det videre er opp til den nye eieren om han vil bruke den som familiehund, i lydighets ringen, til bruks, som tur kamerat eller andre ting.

 

Kjøper du valp hos kennel Trinento får du garantert ingen "ekstrem" schäfer. Med det mener vi at du ikke får en ekstrem utstillingshund eller et ekstremt heftig tjenestehundemne. Vi forsøker å tilstrebe at du får en allsidig valp - hvor du må stole på at vi har vært 100 % ærlige med kombinasjonen - og at vi har gjort vårt aller beste for at du skal få en god hund. Vi bruker garantert bare mentalt gode og sunne tisper i vår avl. I tillegg tilstreber vi å gjøre en stor innsats med valpene i den tiden de bor hjemme hos oss.

 

I vårt E-kull er det fire kolleger av Trond-Egil som har sikret seg hund. De fleste av disse ønsket et allsidig hund, som de kunne få stor glede av sammen med sine respektive familier.

 

Her følger noen utdrag fra noe av hva Trinento-hundene har jobbet med, samt litt fra den gangen Trond-Egil og politihunden Ina tjenestegjorde i politiet i Telemark (fra år 1992-2000).

 

Trond-Egil fikk utmerkelse fra Norsk Politihundelag for sin 8-årige innsats sammen med Ina i sitt virke for å oppklare forbrytelser, forebyggende tjeneste, redningsoppdrag m.m.

 

 

Mack - Jacco av Trinento

 

Følg Mack sin marsj mot godkjent militær tjenestehund

 

http://www.trinento.com/Mack.html

 

 

TELL AV TRINENTO

 

SCHÄFEREN TELL - FANGSTHUND PÅ SVALBARD

TELL AV TRINENTO (Indo vom Holtkämper Hof - Pakira av Trinento) f: 11.3.07 er til daglig fangsthund på Svalbard. Tell - eller Rex som han til daglig kalles,ble født av Pakira hos Harald og Ragnhild Olsen i Skien - og med 8 kullsøsken hadde han en livlig valpetid. Kullet kom til oss i Gransherad ca. 4 uker gamle, og tilbrakte den siste tiden med mor og søsken her.

 

Marianne og Hans Lund hadde i god tid bestilt hund fra kennelen vår. De ønsket seg en robust hannhund med godt gemytt. De hadde tidligere hatt en schäferhann som døde ca. 12 år gammel, og som de brukte til å hjelpe seg i fangsjobben i Farmhamna - ca 36 nautiske mil fra Longyearbyen - eller ca. 7 timer med båt ! De har også trekkhunder som de aktivt bruker, men Tell er den eneste schäferen de har, og han er også en del av familien, og bor sammen med Marianne og Hans og deres to barn på 7 og 11 år inne i fangsthytta !

 

Tell ble omhyggelig plukket ut fra kullet, og fikk fra 8 ukers alder "spesial-behandling" hos Harald og Ragnhild og deres to sønner i Skien. Ønsket fra de nye eierne var at Tell fikk rikelig med miljøtrening før han ble sendt til Svalbard. Vaksinasjoner osv. måtte selvsagt også være på plass, og han tilbrakte derfor våren/sommeren i Skien. Da Pakira, Tells mor skulle til Tyskland for SCHHI og Körung - hadde Ragnhild rikelig med tid å "investere" i Tell. De ble et fantastsik "par" - og Tell viste seg å være en suveren hund. Han fikk også god "hunde-oppdragelse" av Ragnhilds andre hund Lexie, samt daglig samkvem med hest, katt og aktive fotballsparkende sønner m.m. !!!

NORSK VINNER- NR.7

 

På Norsk Vinner på Haslemoen, deltok Tell i klasse 4-6 mnd. hannhund og gikk inn til en flott plassering - meget lovende nr. 7 - for dommer Leif Belgen.

Ragnhild hadde super kontakt med Tell, og hadde derfor en enkel jobb utenfor ringen - og Tell brydde seg ikke om noe - han var klar for "større oppgaver".

Båndene mellom Ragnhild og Tell ble selvsagt sterke. Ukentlige rapporter ble sendt Svalbard - med valpens utvikling, hva som ble gjort, foto m.m. Dagen for avreise nærmet seg - og da han endelig skulle av sted - var selvsagt tårene i øyekroken ikke til å unngå. Tells reise alene i flybur til Longyearbyen var i gang. Denne forløp for øvrig fint, han kom vel fram, og ble tatt godt i mot av familien Lund.

 

FANGSTHUND - HVA ER DET?

 

Familien Lund bor alene i Farmhanma - som er en liten fangstplass - langt ut i "ødemarka". Her samler Hans dun fra forlatte ærfugl reir, som han selger til kilos pris. I tillegg bedriver han jakt, mens Marianne jobber med skinn, vademel, sying osv. -"Nå kom livsforsikringen vår" var sitatet deres da Tell ankom Svalbard. Med dette mente de at Tell "passer ryggen" til Hans i områdene rundt der de bor, mens Hans plukker dun og går på jakt. Som de fleste vet, er det jo en del isbjørn i områdene der - og Tell passer på far - slik at far får gjort jobben sin !!!

 

RAPPORT FRA SVALBARD

 

Følgende rapport fra Svalbard "tikket" inn til kennel Trinento forleden :

 

17. april 2008 23:18

Til: Kennel Trinento

Emne: Hilsen fra Rex (Tell) på Svalbard

 

"Hei nå har jeg fått prøve meg på å jage en ordentlig stor isbjørn!! Far , Hans Lund, var veldig fornøyd med meg . Jeg var ganske forsiktig i starten men skjønte etter hvert, ved andre besøk hva som var poenget. Livet på Svalbard er topp og jeg fikk en stor godbit etter innsatsen. Hilsen fra Tell på Svalbard"

 

I Farmhamna, der familien Lund bor, er det et yrende liv rundt fangshytta. Hele året er det reinsdyr i mengder, helt inn til husveggene. De har derfor lært Tell at han ikke skal jakte på reinsdyr, fugler, sel eller hvalross (!!). Han har et godt utviklet vakt instinkt og følger barna deres hakk i hel når de er ute og leker. Han passer på alle fire når de er ute på turer, og er nøye på at "flokken" er samlet.

 

VARIERTE DAGER

 

Tell har fått en grunnleggende opplæring i lydighet. Han er med i båt, på jakt, på fisketurer, på snøskuterturer, og hundesledeturer (da springer han ved siden av). Når Tell har så bra medfødte vakt instinkter, var det ikke vanskelig for han å forstå at han faktisk skulle jage isbjørnen, når hanfikk beskjed om det. Han var selvsagt ikke skuddredd, og gjorde akkurat det Hans kommanderte han til. Tell sprang bak Hans og la seg ned når Hans skulle skyte skremmeskudd med hagla, og deretter fikk han beskjed om å jage bjørnen. Første gangen var Tell litt forsiktig, men da bjørnen kom tilbake for tredje gang på samme dagen, var han skikkelig aggressiv og jaget bamsen utover isen. På innkalling kom Tell tilbake til Hans, for deretter å springe etter bamsen igjen da denne snudde og ville komme tilbake. Etterpå var det deilig kobbekjøtt å få og en masse ros - selvfølgelig.

 

BESØK TIL SOMMEREN

 

Til sommeren reiser Harald og Ragnhild og guttene over til Svalbard på et 1 1/2 ukes besøk til Tell og familien Lund. Dette kommer garantert til å bli en opplevelse for livet. Det kommer nok en rapport fra deres besøk i Farmhamna til sommeren- med flotte foto - med en super schäferhund "in action". Denne lille historien viser bare det vi alltid har visst! Rasen vår er svært allsidig - og kan brukes til det meste!

 

Hilsen Kennel Trinento

Torill og Trond-Egil Groth

 

 

SPORSØK FOR SPREKE!

 

Fredag 27.9.02 ble en dag - en "gammel" hundefører som meg sent vil glemme. Min tjenestehund Ina ble pensjonert for 2 år siden, men hundeinteressen min er fortsatt på topp, derfor var det ekstra artig å få bli med den nybakte norgesmester-ekvipasjen Kittil og Rood på et skikkelig sporsøk mellom Ørvella og Gransherad.

 

Det hele begynte med at pb. Borhaug fra Notodden politistasjon var påpatruljetur til Gransherad og Ormemyr, for bla. å kikke etter en mistenkelig eldre Ford Sierra, med ulikt skilt foran og bak, og med ungdommer i - som verken hadde førerkort eller hadde særlig rent mel i posen (mistenkte for flere grove tyverier).

 

Borhaug meldte fra - om lag klokken 1400 - at han hadde lokalisert bilen, den var på vei nedover mot Gransherad. Undertegnede- som da var på Hjartdal lensmannskontor - meldte seg umiddelbart til tjeneste - og det ble besluttet at jeg skulle kjøre til Ørvella - og forsøke å stanse bilen hvis den kom den veien. Jeg "stupte" ut i min sivile Caravelle. og kjørte rett ned til Ørvella - satte bilen på skrå i veien med blinkene lys - og iførte meg min politivest (hadde ikke rukket å uniformere meg). Det tok ikke mange minuttene før bilen kom kjørende mot meg, men da den fikk se at veien var "sperret" snudde den forsiktig rundt, og kjørte tilbake mot Gransherad og kollega Borhaug igjen.

 

Borhaug hadde som vanlig fått hjelp av høyere makter, det hadde nemlig kommet en tømmerbil mot han - Borhaug stanset denne - dermed var veien fysisk stengt - da Forden kom mot Borhaug igjen og oppdaget dette - snudde den nok engang.

Nå ble ferden imidlertid kort. Forden kjørte pent til siden på utsiden av -veien v/Bakken om lag midt mellom Ørvella og Gransherad, og personene løp rett til skogs. Da Borhaug og undertegnede kom dit, skjønte vi straks hva vi trengte her - NEMLIG EN POLITIHUND.

 

foto VARDEN V/KJELL AULI

Operasjonssentralen ble kontaktet, og Kittil Haugen og Rood meldte seg raskt til tjeneste, og satte kursen umiddelbart mot oss.

 

I mellomtiden hadde vi fått bistand av både en Rjukan-patrulje og en Notodden-patrulje. Vi brukte tiden mens vi ventet på hundeekvipasjen til å stanse biler på riksveien og informere om at de ikke måtte ta med seg ev. haikere, og samtidig ringe til politiet hvis de så noen ungdommer langs veien her ( minst 5 km. til nærrneste hus - definisjon på ødemark for byfolk !)

 

Bilen ble forsiktig sett på - bla..ble det "ordnet" så ungdommene ikke kunne komme tilbake fra skogen.og kjøre med den videre mens viventet der.

SPORET

Det tok ca. 1 time og 30 minutter før Kittil og Rood ankom stedet. Kittil tok Rood ut av bilen, nesten før han (altså Rood) rakk å gjøre fra seg en liten skvett - bar det av sted bort til de åpne dørene på Forden, og rett i spor innover i terrenget. Undertegnede hadde for lengst meldt seg frivillig til å bli med på sporet, både som kjentmann og som tidligere hundefører, mente jeg dette var jobb for meg. Rood holdt nesen i bakken, og terrenget var bratt - vi gikk oppover, oppover, oppover, oppover - tilslutt måtte hundefører innrømme at han akkurat hadde kommet tilbake fra en 14 dagers sydentur, og at det hadde blitt lite med både spor og rundering på de sydlige breddegrader. Men etter en liten pust i bakken, bar det videre.

 

Rood jobbet enestående. Jevnt fint tempo, og det gikk fortsatt oppover - innimellom la jeg merke til fottøyavtrykk i myr og i lyng. Rood var sikker som bare det - og det var bare for Kittil å henge etter i sporlina. Jeg observerte rundt om i terrenget, mens jeg hang etter, og ga tilbakemeldinger til mine kolleger nede langs riksveien om hvor ferden gikk.

 

Etter ca. 30 minutters sammenhengende stigning, bar det.til høyre bortover i terrenget, over både myrer og hogstfelt. Svetten formelig boblet av både hundefører og undertegnede - stadig kunne vi se fottøyavtrykk etter gjerningsmennene. Været var strålende - oppholdsvær, god sikt og en flott høsttemperatur på ca. 10-15 varmegrader. Rood kom til en liten vannkilde, og fikk en velfortjent drikkepause av Kittil.

 

-Nå tror jeg vi nærmer oss dem, sa Kittil mens vi stod og speidet utover Ålamoen. Utsikten var fantastisk.

 

-Rood er superivrig nå, jeg ser på han at sporet er ferskere her, fortsatte Kittil.

ACTION

Etter et par minutters pause, ville Rood videre. Jeg konstaterte at vi snart hadde gått spor i 50 minutter. Det var en utrolig kjemi å observere mellom Kittil og Rood. Kittil snakket innimellom til hunden i en trivelig tone, med rosende ord og oppmuntringer. Rood gikk i et akkurat passelig (etter min vurdering) tempo, og da vi passerte ulendt terreng - ventet han på Kittil (gammel mann gjør så godt han kan ....) og sporet fortsatte.

 

Plutselig gikk Rood markert til høyre, og ferden begynte derfor rett nedover lia. Terrenget var ulendt og til dels bratt. Jeg skimtet Lidalen Grustak langt der framme. Rood gikk rett nedover lia, tempoet ble markert raskere. Vi nærmest småjogget bak hunden. Så rett ned i lia fikk vi øye på 3 rygger. Det var nå en snau time siden vi startet på sporet. Kittil anropte ungdommene:

 

-Dette er politiet - stans eller vi slipper hunden.

 

Ryggene foran oss begynte å løpe forover. Vi løp etter i en viss fart. Kittil viste at han fortsatt egentlig er svært ung da han øynet en snarlig oppklaring - og faktisk lett til beins.... Han pågrep den ene personen selv, mens jeg løp videre nedover og tok meg bort til gutt nummer 2 - som Rood stod rett ved siden av.

 

Kittil kom med person nummer 1, og jeg satt mitt ene håndjern på begge to - slik at de holdt seg sammen - mens Kittil og Rood fortsatte "jakten".

UNGDOMMER

Guttene vi hadde "fanget" var som ventet svært unge. Jeg snakket til dem, den yngste var enda ikke fyllt 15år, og var svært "eplekjekk".

 

-Jeg sier ikke noe før jeg får advokat, og dere kan ikke holde meg lenger enn 4 timer, var blant hans første sitater.

 

Den andre gutten var ca. 17 år, ogvar langt mer spak. Sistnevnte bodde påNotodden, mens førstnevnte hadde tilhørighet påNotodden, men var for tiden pået ungdomshjem et annet sted.

 

Jeg tok på meg 17-åringens sekk, ransaket den noe overfladisk, før vi fortsatte nedover i terrenget. Kittil ropte opp til oss, og vi fortsatte ned til en grusvei hvor Kittil og Rood hadde tatt oppstilling. Vi ble enige om at Kittil skulle fortsette etter 3.personen alene, mens jeg tok med meg fangene nedover grusveien, og ned til riksveien.

 

Det ble en gåtur på ca. 30 minutter for oss. Guttene fortalte etter hvert i grove trekk hvor de hadde kjørt, og noe om hva de hadde bedrevet. Etter å ha trasket langs riksveien en stund, ble vi plukket opp av Notodden patruljen.

 

Enda senere kom Kittil ned til bebyggelsen ved Ørvella - nummer 3 var ikke funnet.

 

-Jeg sendte hunden på rundering rett etter de to pågripelsene, men skulle nok heller valgt fortsatt sporsøk, oppsummerte Kittil. Verken han eller hunden hadde fått noe mer fert av 3.personen. Patruljen på Notodden visste imidlertid hvem denne var, og han meldte seg faktisk selv på Notodden politistasjon påfølgende dag.

 

Rood fikk velfortjent ros for en skikkelig godt gjennomført jobb. Han ble også "linselus" i bla. Varden, og fikkskryt fra alle hold for sin innsats.

 

De 3 guttene erkjente senere i avhør flere grove tyverier (fra kiosk, hytter bil m.m.), bilbrukstyveri, narkotikabruk (en av dem), skadeverk, div. overtredelser av Vegtrafikkloven m.m

 

Nok engang kan vi konstatere at POLITIHUNDEN hjelper oss i den daglige tjenesten. Det er viktig at den delen av polititjenesten i Norge fortsatt blir prioritert - og styrket . Rood bidro her både til å øke oppklaringsprosenten i Telemark politidistrikt, men kanskje aller viktigst "fanget" han 2 unge lovbrytere, som med dette i hvert fall fikk lærdom av at de her ble TATT og ikke fikk"sneket" seg unna med tanken om at -" vi blir ikke tatt".

 

Som gammel hundefører kriblet det grusomt i beina hele etteremiddagen og kvelden, og når de tobente hjemme blir noen år eldre, så frister det kanskje til et lite "comeback".

 

VI SENDER MED DETTE EN STOR TAKK FRA NOTODDEN POLITISTASJON OG HJARTDAL LENSMANNSKONTOR TIL POLITIHUNDEN ROOD FOR EN FABELAKTIG INNSATS.

 

Hundehilsen fra

 

Trond-Egil Groth Kst.lensmann

 

Hjartdal lensmannskontor

 

Tjenestehunder fra kennel Trinento

 

KENNEL TRINENTO har flere hunder som har en tjenestehundfremtid framfor seg, bla. i Molde og I Oslo.

 

Fra vårt første kull, registrert på en annen oppdretter i -92 , ble 3 av hundene godkjente politihunder:

 

- QUARTS ble patruljehund i Sandefjord

- QUAMBO ble patruljehund i Drammen

- QUIRA ble narkotikahund i Florø

 

Fra vårt andre kull, som også ble registrert på en annen opdretter i -95, ble en av hundene godkjent politihund, i tillegg var det flere som gikk gjennom politiets funksjonsanalyse med bra resultat, men av ulike årsaker ikke ble godkjente.

 

-IRO ble patruljehund i Florø.

 

Fra KENNEL TRINENTO sitt første kull A-kullet - ble 1 hund godkjent politihund.

 

- ASICS ble godkjent narkotikahund i Arendal.( ble dessverre skadet, og er nå ute av tjeneste).

 

Vi har flere hunder som er hos personer som, hvis egenskapene og mulighetene er der, ønsker å trene sine hunder fram som tjenestehunder;

 

- En nevner: bla. G-MARCO som jobbet som politihund i Molde.

 

- Genero som var lavinehund på Geilo.

 

- K-Greco og Isak ved Oslo politiet.

 

- M.fl.

 

 

Søk i hytte

 

Etter et innbrudd på utestedet «Rallar'n» på Notodden, fikk politiet snusen i at gjerningspersonen oppholdt seg i ei hytte på Lifjell sammen med diverse andre. Sammen med flere kolleger fra Notodden politistasjon, reiste vi derfor til hytta den 15.10.99. Det er meget greit å ha med seg en tjenestehund på slike oppdrag. Hunden kan søke opp personer som forsøker å unnslippe, den har en forebyggende effekt, samtidig som den kan søke etter narkotika både i og rundt hytta.

 

Etter at personene var pågrepet, ble Ina satt i søk. Etter å ha snust seg gjennom diverse rom, hoppet hun opp i sofaen i stua, og Ina begynte å snuse og se mot vinduet. Plutselig markerte hun med labben sin på vinduskarmen. jeg begynte å lure på om Ina ville ut, men hun fortsatte å markere på vinduet. Da jeg løsnet haspene, ble jeg oppmerksom på en hasjklump som lå i vinduskarmen, - mellom vinduet og karmen. Et funn som aldri hadde blitt funnet uten hund. Da vanket det noen godbiter på gamle Ina.

 

 

Gullfunn ble hundefunn

 

Den 16. 10.99 arbeidet jeg på Notodden politistasjon, og ut på natta fikk vi melding omat alarmen gikk på Tuven-senteret på Notodden. Vi reiste til stedet, og konstaterte at gullsmedbutikken «Gull-funn» var tømt. Låsene til butikken var skutt opp med hagle. Det forelå en vitneobservasjon på en mistenkelig bil i området. Derfor kjørte vi i området for å se om vi fant denne, mens den andre patruljen var opptatt på åstedet. Noe senere på natten oppdaget vi en bil som svarte til beskrivelsen. Vi la oss etter bilen, mens det ble sjekket opp eierforhold på den. Den viste seg å tilhøre «kjenninger» på Notodden.

 

Vi ga tegn til at den skulle stanse, og den kjørte sakte noen meter. Vi så at passasjeren kastet noe ut, men det var mørkt, så vi så ikke hva. To personer ble pågrepet, og brakt inn til politistasjonen. Det var mørkt på stedet der bilen ble stanset, dessuten var terrenget ved siden av vegbanen veldig ulendt. Jeg hentet derfor Ina, og satte i gang et søk langs vegkanten.

 

Ina søkte seg nedover i skråningen og under noen busker. Hun jobbet og jobbet. Etter noen minutter, skjønte jeg at hun hadde funnet noe. Jeg tok meg ned i lia, og gikk bort til hunden. Hun satt ved siden av et haglegevær. Etter at jeg hadde sikret dette, søkte Ina videre. Noe lengre borte kom hun inn til meg med en skinnhanske i munnen. Den andre hansken ble forøvrig funnet inne i bilen.

 

Nye opplysninger kom inn til politiet. Den aktuelle bilen var tidligere sett ved noen containere i nærheten av åstedet. Derfor tok jeg med Ina, og reiste til det aktuelle området. Jeg slapp hunden ut av bilen, og hun satte i gang å søke. Inne blant noen paller, markerte hun med begge sine framlabber. Jeg tok med meg lommelykta og gikk bort. Under pallene lå det et brekkjern, noe verktøy og en søppelsekk. Jeg varslet vaktsjefen om funnet, og ba om at en etterforsker skulle komme dit. Vi rørte ikke noe på åstedet. Her ble det funnet innbruddsverktøy som var blitt brukt til å ta seg inn hoveddøren til senteret, søppelsekken som tyvegodset hadde ligget i, samt tyvegodset som var nedgravd rett ved siden av. Ingen tvil om hvilken hund som var helten på Notodden denne natten.

 

 

Storfangst

 

Søndag 17.10.99 ble jeg på kvelden oppringt av vaktsjefen på politistasjonen. Jeg ble forespurt om Ina kunne søke gjennom et hus m.m. etter at det der tidligere på ettermiddagen var blitt pågrepet diverse personer, også her med våpen inne i bildet. Vi reiste derfor til det aktuelle huset, og startet søket. Inne i et skap var Ina veldig interessert, og markerte på noen klær. Her fant min kollege noe senere litt hasj som lå inne i et tomt Kinderegg.

 

Ina søkte og søkte. Til slutt måtte jeg bære henne opp en bratt loftstrapp. Oppe var det mørkt, tydeligvis ikke mye i bruk, og det var fryktelig mye rot der. Ina søkte seg innover, og det var tydelig at hun hadde «noe i nesen». jeg fulgte på med lommelykt, og plutselig så jeg at hun markerte på en stor pappemballasje. Jeg gikk fram til henne, ga henne en godbit, og åpnet emballasjen forsiktig. Her lå det en betydelig mengde hasj. Det viste seg å være godt over 80 gram. Dette lå så godt gjemt, at uten en god hundenese, hadde det nok ikke blitt funnet under manuell ransaking.

 

 

Kidnapping

 

Som de fleste sikkert husker, ble en person kidnappet i Vestfold, og han ble brakt til Notodden av en kriminell gjeng fra Vestfold. Dette var den 26.10.99. Personene ble pågrepet av bevæpnet politi på Notodden. En av politimennene la merke til at det ble kastet noe fra bilen rett før pågripelsen fant sted. Derfor ble Ina og undertegnede utkalt, for å søke gjennom området i nærheten av Notodden jernbanestasjon.

 

Ina søkte i området lenge og vel, og plutselig viste hun interesse i noen grastuster. Da jeg gikk bort til stedet, fant jeg fem patroner som lå i gresset. Hundenesen viste seg nok en gang somganske unik. inne i bilen ble det forøvrig beslaglagt to stk. våpen.

 

 

Ran på Ramberghjørnet

 

Torsdag 28.10.99 fikk jeg sent på kvelden telefon fra vaktsjefen på Notodden politistasjon. Han lurte på om jeg kunne ta med meg Ina for å søke etter ransutbytte på Tinnesåsen.

 

Bakgrunnen for saken var at Shell-bensinstasjonen på Ramberghjørnet på Notodden var blitt ranet dagen i forveien av to bevæpnede ranere. Nå var ranerne pågrepet, men ransutbyttet forelå ikke. Utifra vitne- opplysninger, var mistenkelige personer observert et sted oppe i Tinnesåsen kvelden i forveien. Sammen med noen fra kriminalavdelingen på politistasjonen reiste vi derfor opp til det aktuelle området. Det var en forholdsvis stor skogteig som skulle gjennomsøkes. Det var ganske kaldt, og helt mørkt.

 

Ina satte i gang å søke. Hun har alltid likt seg svært godt hver gang hun har fått boltre seg fritt ute i søk. Det er nok dette som har vært hennes veldig sterke side. Det at matfar ikke blander seg noe bort i søket, har alltid passet henne godt. lna søkte seg oppover åsen, frem og tflbake. Jeg fulgte på med belysning. Plutselig så jeg at hunden «slo på» noe.

 

Ina stanset opp, og begynte å snuse under rota på et lite tre. Spenningen var stor, og gleden enda større da jeg kom til og så at det lå en bærepose under rota, - og oppe i den, - ja der lå hele ransutbyttet, posen var full av penger

 

Det var en ikke lite stolt matfar som kunne melde tilbake til vaktsjefen at oppdraget var utført. Men kvelden var ikke helt omme for gamle Ina. Hjemme i Gransherad vanket det nemlig både pølse og kake på henne.

 

 

SNØSKRED BLEFJELL PÅSKEAFTEN

 

undertegnede hadde frivillig satt seg opp på overtid Påskeaften d.å. på Notodden politistasjon, og som vanlig hadde jeg med min narkotikahund Ina på tjenestesettet.

 

Før jeg kommer til selve aksjonen, vil jeg gjøre leserne kjent med litt historikk. Ina ble godkjent narkotikahund i 1992, og har vært godkjent siden. I 1993 ble hunden i tillegg godkjent i politiet som lavinehund. Dette grunnet at hunden var stasjonert i Notodden og omegn med alle fjell som ligger der omkring. Hunden ble regodkjent i -95 og i -97. Men i år fikk jeg ikke lov til å reise på regodkjenning, med bl.a. følgende årsak, sitat: -Erfaringene viser at det er liten skredfare i vårt distrikt.

 

Klokken 1255 fikk politistasjonen melding om at det hadde gått et snøskred på Blefjell, og at det var skispor inn i selve skredet. Selv kjørte jeg patrulje med pb. Ege, og satte kursen rett mot Nordstul parkering og Blefjell. Da tidsaspektet er svært viktig for å redde ev. skredtatte, reiste vi oppover umiddelbart, og vi kjørte utrykning.

 

Ironisk nok hadde vi ikke med annet en ei helflaske Vodka, som rullet fram og tilbake i maja, -etter å ha blitt beslaglagt natten i forveien.

Jeg var aldri i tvil om jeg skulle bruke min tjenestehund til dette søket, selv om hun altså ikke var regodkjent. Ina har vært en racer på slik tjeneste, og rutinert som hun har blitt, er dette noe hun mestrer svært godt.

 

Stor fart

Etter å ha ankommet Nordstul, og fått en kjapp informasjon på Røde Kors hytta, ble det bestemt at pb. Ege skulle være skadestedsleder med denne hytta som KO. Ina og jeg ble fraktet inn i stor fart med snøskuter til snøraset. Det gikk faktisk så raskt at jeg måtte be snøskuterføreren om å roe det litt ned i svingene. Det tok ca. 15 min. på snøskuteren, og vel framme ble vi tatt i mot av noen mannskaper fra Røde Kors.

 

Det var en flakskred på ca. 70x70 meter, og det var skispor både ut og inn i front, samt diverse spor på sidene. Det var ingen vitner som hadde sett at skredet gikk, men et vitne hadde vært like i nærheten, og hørt det. Ingen personer var på det daværende tidspunkt (og ikke senere heller) meldt savnet.

 

Dilemma

Mitt store dilemma etter å ha fått en kjapp informasjon og en rask kikk på skredet, var den mulige overhengende faren for nye ras. En skredekspert fra Røde Kors kom heldigvis til stedet bare noen minutter etter meg. Vi foretok endel vurderinger. Overhenget var på ca. 2,5 meter, og det hadde sprukket opp i bakkant.

 

Idet jeg satte hunden i søk, ankom også et ambulansehelikopter med hund fra Gol. Det ble valgt ut en primærteig for søk, og vi var svært nøye med skredets nedre del, samt i skredtunga {området foran selve skredet). Vi torde ikke sende hundene langt opp i selve skredet, grunnet fare for nytt ras.

 

Skredet besto for det meste av veldig store snø- og isblokker, og hunden ble nesten borte mellom dem mens den søkte. Det var derfor store sjanser for at endel luft ville sive opp, og at hundene forholdsvis greit ville kunne lokalisere eventuell menneskelukt.

 

Flere hunder

Etter at Ina og den andre hunden hadde søkt gjennom hver sin halvpart av skredet, for deretter å bytte side, ankom det et Sea-King helikopter med tre lavinehunder til. Jeg la etterhvert fra meg Ina oppe i en snøskuterhenger, så hun fikk sin nødvendige hvile og godbit og vann etter et tøft søk. Ina hadde som vanlig gitt alt for «far», og var sliten, men hadde likevel mest lyst til å fortsette. Da jeg var eneste politimann der oppe, hadde jeg mange andre oppgaver å ta meg av.

 

Hundrelatert informasjon

Uten å gå i detaljer om alt som skjedde, vil jeg rent hundefaglig trekke fram følgende: Ingen hunder hadde noen som helst form for markering. En av hundeførerne sa at han hadde hatt interesse et sted. Som hundefører selv vet jeg at det er stor forskjell på interesse og markering. Noen snappet opp dette, og det ble blant letemannskapene omgjort til markering. Heldigvis fikk vi raskt avklart dette til KO, at det dreide seg bare om interesse.

 

Ina var den eneste hunden fra politiet som ble brukt. Det ble brukt åtte hunder fra Norges Redningshunder i løpet av dagen. Hvor var politiets egne hunder? Hadde de påskeferie, eller vet ikke HRS om oss? Alt av hund ble rekvirert fra HRS. La det være sagt med en gang, de hundene som var i bruk var meget bra, med dyktige og erfarne hundeførere.

 

Etter at fem hunder hadde gjennomsøkt skredet, begynte sondemannskaper å grovsonde skredets nedre del. Det ble tatt en pause, og tre hunder gjennomsøkte skredet på nytt.

Dagen etter, bestemte HRS at før noe mer ble gjort i skredet, skulle nye tre hunder gjennomsøke skredet.

 

Det ble relativt tidlig valgt ut en primærteig, som ble prioritert.

 

Røde Kors holdt en svært god kontroll i skredet, med godt plasserte skredvakter, telleport samt sikring av området rundt, slik at ikke personer kom inn i det skredfarlige området. Jeg ser som tidligere nevnt, ingen grunn til å gå mer i detalj på alt det andre som ble gjennomført i forbindelse med skredet, men jeg vil spesielt nevne innsatsen til alle de frivillige fra Røde Kors, som gjorde en fabelaktig god jobb der oppe. Som leserne sikkert har fått med seg, ble det ikke funnet noen i skredet.

 

Jeg synes det er greit å bemerke, at selvom det var ideelt flyvær, og skredet gikk relativt langt inne på fjellet, ankom den lokale hunden først til skredet. Tenk om de som styrer pengepungen hadde fått med seg akkurat det. I snøskred er jo tiden avgjørende for å redde liv.

 

Avslutningsparole

Som mange sikkert fikk med seg, ble rapportskriver linselus i Dagsrevyen samme kveld. Egentlig var det hunden som burde kommet i søkelyset, for det var den som gjorde den viktigste jobben. Men for å repetere noe av det jeg mener: Det er helt utrolig at noen har vært så uaktsomme at de har beveget seg i det rasfarlige området. Noen av skisporene der var ganske ferske, og det hører ingen steds hjemme å bevege seg i slike skredfarlige områder. For alt en vet, har noen av skisporene utløst skredet. Heldigvis ble ingen tatt av skredet, og det hele fikk tross alt en god slutt.

 

Hundehilsen

Trond-Egil Groth

Lensm.1. betj. Hjartdal knsmannskontor

og lna (Schäfertispe) på 81/2 år.

 

 

Politihunden Marco

 

Vi gratulerer Petter Lillemo og Marco av Trinento som under Norgesmesterskapet for politihunder høsten 2005 ble nr. 13 ved Fredriksten festning i Halden. Han fikk der poengsummen 525,5 poeng - VI GRATULERER.

 

Marco er en godkjent patruljehund som tjenestegjør i Molde, sammen med sin eier Petter Lillemo. Han er født den 10.12.00 - og kom til Petter i voksen alder. Petter har gjort en kjempejobb med hunden, og Marco har vist seg som en meget bra tjenestehund.

Vi fikk denne koselige hilsenen fra ekvipasjen nå i våres /(juni -05) - og det vil sikkert dukke opp flere.........

 

KENNEL TRINENTO HILSER SÅ MYE TIL MOLDE - OG ØNSKER EKVIPASJEN LYKKE TIL VIDERE.

 

Lillegutt er i fin form om dagen. Vi har hatt noen gode løsninger, og fått hederlig omtale i lokalavisa ved flere anledninger. Det er litt ok, ikke minst i forhold til ledelsen, som ser at ting fungerer.

 

Bl.a fant vi en kineser som stakk av etter å ha blitt stoppet av en lensmannspatrulje. De var ute på tyveriraid, og han var dessuten ulovlig i landet. I et svært bratt og uframkommelig terreng hadde gutten det mest SINNSYKE runderingsslaget på eget initiativ. (Dette til tross for at jeg nektet han å gå på første forsøk..)

 

Han halset som en gal i flere minutter, da en utrent hundefører måtte ha seg noen pust i bakken før han kom frem.. I iveren ble det noe småbiting i det jeg nærmet meg, men ikke verre enn at kineseren stod han over.. Han var ca 150, og veide vel knappe 50 kg - og var skikkelig redd. Tror ikke han stikker til skogs neste gang.

 

Dessuten ligger det an til krav om "Oslo-avtalen" i løpet av forholdsvis kort tid. Jeg er spent på hvordan det vil gå. Spørsmålet er om PM er villig til å satse på oss, eller om han er glad han blir kvitt oss.. Det kan tippe begge veier.

 

Vi har regodkjenning til høsten - I Trondheim, dessuten har jeg planer om å stille på NM.

 

Er i ferd med å bygge hus, og trener derfor for lite. Jævlig synd, for vi kunne ha gjort det bra. Til neste år satser vi på å stille lag fra Møre og Romsdal politihundelag - for første gang i historien! Da skal de store få seg en overraskelse..

 

Ha en særdeles god sommer, hilsen Marco og Petter

 

 

LADO -Militær tjenestehund

 

Vi i kennel Trinento gratulerer Åge Berntsen med Lado av Trinento

(Indy) som godkjent MILITÆR TJENESTEHUND høsten 2007 !!!!

Vi gratulerer også Petter Lillemo m/ G-Marco av Trinento med 10.plass i NM

FOR POLITIHUNDER i 2007 !!!

 

LADO AV TRINENTO F:30.9.02 er snart tjenestehund i Heimevernet i Oslo - og eies av Åge Berntsen og Hilde Falck Olsen - Oslo.

 

Lado- eller Indy som han kalles er (etter oppdretternes mening) en svært klok hund - og det er faktisk så sant som det kan sies - hvis det går an å si at en hund er klok. Indi har et supert gemytt og Hilde og Åge er supre hundfolk som har gjort en kjempejobb med hunden fra den var valp. De har også en hund til fra kennel Trinento - nemlig Nemi (hun får vi garantert høre mer fra) Hilde og Åge er også innstruktører i "Din beste venn" - og holder kurser både i lydighet og bruks.

 

Åge er Fenrik av grad og NK i hundetroppen i HV 02. Oslo hadde besøk av USS Saipan i i juni -05 - og hvem andre enn Fenrik Berntsen og Indy var og passet på når båten lå til kai.

 

http://home.online.no/~aagbernt/Bilder/

 

Torsdag kom dagen Indy (Lado av Trinento) og jeg hadde ventet med spenning og litt gru, Nemi skulle være med hun også, men hun har løpetid og er ganske så slapp. Vi reiste til Rygge for å møte de styrkene vi skulle bli avgitt til og etter en del frem og tilbake der, ble vi sendt til Askim for å møte i F-kommandoen sitt område KO, så jeg og 2 hundefører fra HV-03 (Telemark & Buskerud) møtte der.

Etter enda litt mer frem og tilbake, kom det plutselig en ordre til Indy og meg at det hadde vært trefninger i et område noen km fra KO og vi ble sendt av gårde for å linke opp med noen som skulle støtte oss, jeg finner disse og vi leiter litt etter noen andre vi skulle treffe, men dette går etter litt tid greit, jeg skulle ta over etter en annen hundefører som hadde gått spor siden 0800 på mornigen (klokken er da ca 14:30)

 

Jeg blir anvist et sted hvor fiendtlige styrker hadde gått (FI er noen av de spes styrker som er i kongerike), Indy slår på sporet og vi følger på, det er ikke et enkelt spor, da det var som å gå spor på ren is, men han klinker til og etter en stund går sporet ut av åkeren som vi er på og inn i skogen, der setter jeg han på lyttepost og får overvær og jeg melder dette inn til lagfører at de er til venstre for der han sitter og at de er i nærheten, her ville jeg normalt trekt meg unna, men det er jo tross alt fred i landet og jeg følger på.

 

Sporet fortsetter inne i skogen og her går sporet unna så blodet spruter av hånden min, etter et par hundre meter knekker det nedover mot Glomma og nå er det tvilsomt at det er sporet han følger, men heller overværet, jeg sliter med å holde meg på beina nedover bakkene, men følger på.

 

Plutselig hopper Indy inn i en tett busk, og da braker det løs... Det er full skyting fra busken så da er jeg ikke verre på det enn at jeg skyter tilbake, så snur jeg meg til høyre for å trekke oss ut (hadde fått ordre om at jeg skulle trekke meg ut til høyre) men der står det en i fra laget mitt og skyter, så jeg snur meg til venstre, men der står det 2 stk å skyter....

 

Så da plutselig tenker jeg på Indy som står mitt i spetakkelet, HVORDAN takler han å stå midt i kampene??? så da ser jeg etter han... og han STORTRIVES der han står og det smeller i alle himmelretninger rundt han... Vi tar nå fatt på en relativt bratt oppoverbakke for å trekke oss ut, jeg hadde holdt igjen i nedoverbakken, så da vi snudde og skulle løpe oppover stivnet jeg totalt i beina og samtidig med at jeg skulle belønne Indy var vi sikkert et pent skue!!

 

FI trakk seg ut og unna, slik at vi fikk ordnet oss. Vi visste at alle veier var blokkert for FI (Glomma en side, åpen åker på andre siden, vi sperret en vei og et annet lag siste vei) så etter en liten stund begynner det å pepre løs hos det andre laget, tatt igjen :), Nå har jeg satt Indy på lyttepost og litt etter siste skuddveksling får jeg lydmarkering på han, men den mister han igjen... Men det viser seg at FI da har trekt seg unna det siste laget, men prøver seg på nytt litt lengre opp. Men nok en gang går de rett på dette laget... Så nå er de totalt låst inne.... SÅ kommer ordre om at vi skulle trekke oss ut... :( men momentet var oppnådd.... F***

 

Resten av kvelden går med til å sjekke en del kryssingspunkter, så masse sporjobbing uten noe belønning...

 

Fredagen er det opp og sjekke litt mer ut der jeg hadde spor kvelden før, han slår igjen på et spor på en åker, og vi følger dette, det er helt klart at dette er spes jegere, da det er lett å se hvordan de beveger seg i terrenget, men etter en liten stund begynner jeg å tvile på om han har byttet spor, men vi klinker til og fortsetter. Underlaget er ikke akkurat det en driver nyinnlæing på, det er nesten ren is. men vi fortsetter, og han jobber som bare det, etter å nærme oss en km spor er Indy så sliten at han sovner på fanget mitt, så han får sove litt.

 

Men vi kan jo ikke gi oss der... så jeg setter han på sporet igjen og etter et par hundre meter kommer vi inn en OP-post.... MEN den er vår egen.... Så jeg er egentlig fornøyd med det sporet han har gått (15 timer gammelt, på is, laget av 8 stk, hvor 4 har snudd og gått samme vei tilbake). Etter dette sjekker vi ut en side av Glomma, noen hundre meter før vi trekker oss tilbake til et kraftverk som vi var plassert.

 

Nå hadde en av mine kollegaer kommet til Askim, slik at jeg skulle reise og hente han (tok ca 10 min å kjøre), på den tiden jeg brukte opp dit, hadde han allerede rukket å fått oppdrag (han skulle egentlig sove, da han akkurat hadde gått av nattevakt på asylmottaket på Trandum) men da tok han MP-5`en min og gikk rett ut. Indy og jeg var slitne, så Indy la seg til i bilen og jeg på sofanen, etter å ha begynt å falle litt i søvn, ble jeg vekket av masse roping og skriking at nå var det kontakt igjen, jaja tenkte jeg og stod opp, men vi var jo sliten så jeg orket ikke å gå ut,

 

HELT til jeg så at dette skjedde rett i skogen utenfor KO, da ropte jeg til en troppsass at han måtte gripe sitt våpen og bli med meg... Jeg hadde jo lånt ut mitt våpen... Så han og jeg løper ut og jeg kaster på Indy arbeidsutstyret hans og kikker mot skogen, der 10-15 meter inne i skogen er det ville kamper, så jeg løper ut på siden, rundt og bak FI, i mitt soloraid mister jeg sikringen min... men vi løper som bare det og kommer litt på siden av de, så jeg roper "STANS ELLER SLIPPER JEG HUNDEN....." 2 ganger og så er det plutselig slutt på all skyting... jaja tenkte jeg, da er det borte da.

 

MEN de hadde gitt opp... så vi fikk tatt de til fange!!! :) Så er det masse som skjer frem og tilbake og fangetransport opp til KO osv... Så da er hundeførerne fra Oslo såpass fornøyd at da kunne vi egentlig bare reist hjem....

 

Senere, på ordremøte får vi vite det at denne øvelsen hadde de hatt i 12 år, og ALDRI tatt fanger før.... Da kom det kaldt fra han andre hundeføreren at "jaja det tok han 3 timer....." :)

 

Dette var uten tvil mine 2 beste dager som hundemann, en helt utrolig følelse og får noen herlige dager, uansett hvor vi reiste hadde folk hørt om oss og vi ble opphøyet til noe stort... Men det er jo selvsagt Indy og Fenris som var de store heltene!!! 2 stk lykkelige hunder som var på høgget når det gjaldt!

 

Resten av øvelsen ble på en måte en liten nedtur, ikke fordi hundene gjør en dårlig jobb, men tvert om. De gjør gang på gang en 100% jobb, men det vi melder inn av markeringer osv blir ikke fulgt opp av de som sitter med "makten", men de var full av interesse når vi fortalte om det som skjedde på patruljer... men de maktet ikke å gjøre noe med det.... men men VI var i hvertfall glad og nøgd! Og hundene til Tarjei og meg selv funket 100%...

 

Så nå er det bare å vente på neste års øvelse Hjortejakt.... Får bare håpe Nemi får løpetid da også... Indy har ikke begynt å henge på henne før i dag... 6 dager etter vi kom hjem... og siste uke i løpetiden hennes....

 

Indy & Aage

 

 

 

 

PEX AV TRINENTO

Pex av Trinento eies av Hørdør og Asdis Hreidarson, som bor på Geilo. De har vært aktive med Pex helt siden de hentet han, og i løpet av 2007 har Pex blitt godkjent klasse B lavinehund både sommer og vinter. I løpet av vinteren 2008, er planen å A-godkjenne han, slik at han er klar for redningsoppdrag i vinterfjellet !!!! Vi ønsker lykke til !!!!! I 2007 skjedde det også noe annet flott for Asdis og Hørdør, de ble foreldre til Tomas Ørn – så nå har den aktive familien blitt til 4 !!!!

trinento.com © 2010 :: post@trinento.com :: Kennel Trinento