RIPS Tidligere sider !

På siste fellestrening før ferien fikk vi en hyggelig hilsen fra Andrea, datter til eier av Tessa. Hun hadde tegnet og skrevet en hilsen til oss på vegne av sine foreldre, Tom Strømstad og Birgitte Faltin, og eiere av Nikki, Sonja og Eivind Bøyum. Tusen takk til Andrea, det satte vi stor pris på å få.

Utstilling hos avd. Fredrikstad januar 2016

Katarina fikk gå med Rotcho's Ashan Kahn i hans siste opptreden i brukshundklasse hann på avd Fredrikstad sin utstilling den 31. januar 2016. Katarina viste ham meget bra fram, og fikk stående applaus idet Ashan tok nok en V1 (seier i klassen), til flott kritikk fra dommer Larsa Nielsen.

Skjermbilde fra facebooksiden til Rune Moens Hundesenter

Drammens Tidende 27.11.2013 - Dogs4All

Fra Drammens Tidene 29.06.2013

Hundekurs i Sande

Denne reportasjen stod i avisen torsdag 18.4.13. Torill og Trond-Egil var hyret inn som instruktører for en lokal hundeklubb i Sande.

 

Dogs4All 25.11.2012

Nesbyen Pinsen 2012

 

TYSKLANDSTUR 29.11.11 - 5.12.11

Trond-Egil reiste fra Sande tidlig tirsdag morgen, med 07.00-båten Larvik-Hirtshals. Dagen ble deretter tilbrakt i bilen de omlag 70 milene gjennom Danmark og ned til Bielefeld. Der nede skulle Yzzi pares med VA8 fra årets tyske vinner Peik vom Holtkämper Hof.

Familien Niedergassel var utrolige gjestfrie, og jeg ble tilbudt eget rom for natten i deres private hjem. Jeg ble servert kveldsmat meg egg fra deres egne høner, og fikk mange gode råd, tips og anbefalinger for videre avl både med egne tisper og opp imot aktuelle hannhunder i Tyskland for tiden.

Onsdag fikk jeg omvisning rundt på kennelen, samt at jeg fikk hilse på valper fra ulike kull, sam hilse på Renzo vom Holtkämper See som vi paret med i sommer, en flott sånn av hann + Zett vom Holtkämper Tor - en flott sønn av Peik, som hevdet seg svært godt på BSZS i år. Dessuten fikk jeg hilse på noen av stjernetispene deres.

Kennel vom Holtkämper See er en av Tysklands - og verdens mest kjente. Herman startet kennelen for omlag 50 år siden. Det var hans kone som kom fra den flotte gården som de bor på. Hun mistet sin far i 2. verdenskrig, og vokste opp med sin mor og ei yngre søster på gården. For omlag 52 år siden traff hun Herman, og de giftet seg for 50 År siden. De hadde en storstilt 50 års bryllupsdag på gården der i sommer.

To av deres sønner, driver kennelen sammen med faren. Jörg jobber fulltid i kennelen, og har kennel navnet vom Holtkämper Hof, mens broren Klaus jobber med personell på et sykehus i Bielefeld - og har kennelnavnet vom Holtkämper Tor.

I tillegg til at de har mange hunder på kennelen, driver de også med pensjon av hunder, katter og hester. Jeg fikk se valper i forskjellig alder + hele kull, og jeg ble fortalt hvordan de matet og "styrte" med valpene fra de var født og framover.

Turen bar deretter videre tilbake mot Nord-Tyskland, og på nedsiden av Hamburg, var jeg innom våre venner Anke og Ralf Dangers i kennel vom Aurum Zwinger. De har samarbeidet med kennel Holtkämper i en årrekke - og har drevet sitt oppdrett i 27 år. De giftet seg dagen før årets siegerschau, og for første gang stilte de egen oppdretterklasse der. De fikk også den aller første vinneren og med resultat VA1 i klassen for de langhårede hannene.På kvelden ble jeg med Ralf på trening på klubben deres i O G Bordevick.

Videre innlosjerte jeg meg på vårt faste hotell "Zur Buche" - og torsdagen gikk med til joggetur i skogen med hundene på trening i Quickborn sammen med Holger.

Fredag kom familien Christophersen nedover, sammen med Torill og co, og vi fikk en flott førjulshelg i Tyskland, bla med julemarked i Lübeck på lørdagen.

Lars Erik Kristiansen vant lydighetskonkurransen på Nesbyen. Gratulerer til Lars Erik!

Katarina fikk fin omtale i Sande avis etter pinsearrangementet i Nesbyen

Wilma av Trinento er forsiktig når hun snuser på en rådyrunge - juni 2011

TYSKLANDSTUR 11-16. MAI 2011

Her følger et lite reisebrev fra turen hvor Ultra skulle livstidskåres og Yzzi skulle kåres og bli med tilbake til Norge. Trond-Egil hadde bestemt seg for å ta livstidskåringen på Ultra selv, og derfor reiste han nedover onsdag for trening fram mot kåringen, som skulle foregå lørdag 14.mai. Programmet ble som følger.

Onsdag 11.5.11:

Vekking i Sande klokken 0600 - bil til Larvik - ferge fra Larvik til Hirtshals på drøye 3 timer - deretter ca 50 mil gjennom Danmark og øvre Tyskland, og direkte ankomst på treningsbanen i OG Hitzhusen på kvelden.

Denne ortsgruppen (Schäferhundklubben) har Trond-Egil meldt seg inn i. Den er en av omlag 80 klubber i Landesgruppe 1. Det er et veldig hyggelig miljø¸ i klubben, og der er som regel mellom 10-20 på treningene der. Denne klubben har vi tidligere trent hos veldig mange ganger. Formannen i klubben er Berthold Bärow, oppdretter under kennel navnet "von Haus Bärow". Kvelden ble avsluttet på en restaurant i nærheten av hotellet med en bedre middag og nydelig tysk rødvin.

Torsdag 12.5.11:

Ultra venter på utsiden av hotellet "vårt" - klar for en ny dag med mye trening.

Dagen startet med en flott løpetur for Ultra og Trond-Egil i skogområdene bak hotellet, hvor vi etterhvert har blitt ganske kjente.

Deretter bar det videre til en klubb i nærheten av Hamburg som heter OG Quickborn. Her har vi også trent mange ganger tidligere. Her måtte vi som vanlig klubbens leder Felix Streck - som selv er brukshund dommer, og oppdretter under navnet "von Hamburger Land". Hans datter, svigersønn med flere trente der også denne dagen.

Fredag 13.5.11 var det nok en gang opp i "otta". Første økt var gruppe C + lydighet i OG Hitzhusen.

Økt 2 var utstillingstrening i OG Bordesholm. Det som var litt artig her, var at denne klubben ble dannet samme År som Trond-Egil ble født.

Etter at treninga var gjennomført, kjørte vi innom veterinæren, slik at nødvendige papirer skulle bli i orden før retur til Norge.

To andre oppdretterkolleger kom nedover på kvelden, slik at det ble en bedre middag på hele gjengen før natten.

Lørdag 14.5.11

Opp klokken 0600 for avreise til kåringen i OG Buxtehude på utsiden av Hamburg - avreise fra hotellet klokken 07.00.

Ultra klar for kåring i OG Buxtehude. Körmeister var Hans Peter Schweimer. VI har lagt ut mer info + bilder på sidene til henholdsvis Ultra og Yzzi. Trond-Egil gikk opp med Ultra selv, og dette var den fjerde hunden han livstidskårer selv i Tyskland. Takk til Holger for gode råd og flott hjelp. Holger selv tok kåringen på Ultra sin datter Yzzi. Vi var ganske stolte av å ha med to hunder fra kennel Trinento på kåringen, og det var ekstra artig at det var mor og datter.

Det gikk kjempebra med både Ultra og Yzzi. Etter at kåringen var over, reiste vi tilbake til OG HItzhusen, her var det trening og sosial samling på lørdags ettermiddag/kveld. Det ble en liten feiring med tyske pølser og hvitvin. Da var det vel ingen sensasjon at det ble tidlig kvelden denne mai lørdagen, på tv var det for det meste to ting som gjaldt: -siste omgang i Bundesliga i fotball + melodi grand prix i Düsseldorf.

Søndag 15.5.11:

I dag reiste til på utstilling i OG Schlesvig. Bare som tilskuere riktignok, men vi måtte mange kjente - og vi så flere flotte hunder.

Da var det bare hjemreisen igjen - og båten gikk fra Hirtshals klokken 22.15. Nok en innholdsrik og flott Tysklandstur var unnagjort.

TYSKLANDSTUR I TIDSROMMET 13/11 TIL 21/11-10

Lørdag 13.11.10 satte Trond-Egil kursen for Tyskland sammen med Agassi, Ultra, Ylva og Yzzi. 8 dager med trening og ferie ventet! Turen nedover gikk greit. Ferge fra Larvik til Hirtshals klokken 08.00 om morgenen. Slappet av på en sofa på båten, og like før ankomst traff jeg en annen oppdretter Per Roger Hamgaard, som skulle til Danmark i hunde-regi.

3 1/2 time gjennom Danmark gikk raskt. Hadde som vanlig en "pit stop" på Scandinavian Center for å handle diverse, før turen gikk videre til hotell "zur Buche" omtrent midt mellom Bad Bramstedt og Bad Segerberg. Vel framme på¥ hotellet innlosjerte jeg meg på et flott enmanns rom. Fikk besøk av vår venn Holger på kvelden, og vi reiste til en restaurant, for en bedre middag.

Søndag var det opp i "otta" - reiste på utstilling i OG Winsen/Luhe. 88 hunder påmeldt. Påmeldingsgebyr var 10 euro pr hund - det vil si drøyt 80,- kroner. Noe rimeligere enn i Norge, hvor det som kjent koster rundt kr. 300,- Alle hunder fikk pokal!

Planen var at Bente, som har Ylva skulle være med selv, men pga eksamen gikk det ikke - derfor måtte jeg rope på både Ylva og Yzzi i samme klasse. Det funka bare sånn brukbart, men vi var likevel rimelig fornøyd med plasseringene SG 6 og SG 8.  Vant gjorde ei flott tispe etter Zerxis vom Osterberger-Land. I brukshundklasse tispe ble Ultra V6 - noe jeg også var brukbart fornøyd med.

Dommer for våre tisper var Jörgen Hoffmann, mens Hans-Jörgen Begier dømte alle hannhundene.

Utover uka brukte jeg mye tid på treningsbanen sammen med Holger og andre venner i området der nede. Flere dager var vi i OG Hitzusen utenfor Bad Bramstedt - og onsdag var det gjensyn med OG Quickborn like utenfor Hamburg. Vi trente både på bitearbeid samt mye lydighet. Dessuten rakk jeg en løpetur i skogen med alle 4 hundene så og si hver dag.

Torsdag gikk turen til OG Bardowick - for trening til kommende helgs körung. Dessverre viste det seg at jeg ikke hadde anledning til å ta livstidskåringen på Ultra før neste År. Det var en liten strek i regningen. Hun hadde kåring for 2009 og 2010, og da må man vente til 2011 for å ta livstidskåringen.

Fredag 19.11.10 kom Torill, Camilla og Katarina nedover - sammen med hele familien Christophersen. De ble det både shopping og hundetrening - før dagen ble avsluttet med en alle tiders middag!

OG Bardowick er en veldig trivelig avdeling. Det ble servert grill pølser og varm Glühwein. Ikke hver dag en tar seg en dram klokken 1200 om dagen - heldigvis! Men det snakte fortreffelig med en varm Glühwein - på en sur høstdag på hundeferie Tyskland.

Lørdag 20.11.10 var det nok en gang opp i grålysningen -og jeg satt på med Holger til kåringen. 38 hunder var pÃmeldt der - og Holger hadde en svært travel dag, da han hadde hele 7 hunder til start. Torill og de andre kom litt senere på dagen, og Torill og jeg bistod han litt med utstillingsdelen på kåringen.

På kvelden ble det på ny en festmiddag - Holger var også med.

Søndag tok vi oss alle en trimtur i skogen - før nesa på ny måtte vende hjemover til gamle Norge! 8 flotte, lærerike, varierte og innholdsrike dager var så altfor raskt over. Fikk knyttet gode kontakter - slappet godt av - og hadde et kjempeflott opphold der nede nok en gang. Tusen takk til Holger!

Bilder fra turen

Hurra, Vivi kom hjem

Katarina Groth (9) gråt en skvett da hennes beste venn, schäferen Vivi, kom hjem etter å ha vært på rømmen i Gransheradfjella i fem døgn i romjula.

Tekst: Unni Buverud - unni.buverud@telen.no

Dramaet startet da familien Groth tok med seg de fire bikkjene på skitur i lysløypa 1. juledag. Plutselig var tre av dem borte vekk. En fortvilet familie måtte reise hjem til Thomoen med bare ei bikkje. Men på natta kom to av dem tilbake, de ble oppdaget ved butikken i Gransherad av han som kjørte brøytebilen. Den siste hunden, Vivi, var fortsatt borte.

TAKKNEMLIGE: Familien Groth er takknemlige for å ha schäferen hjemme igjen etter fem døgn på frifot. De takker alle som ga dem støtte underveis.

Kontaktet synske

Det var mye elgspor i området der bikkjene forsvant, jeg regner med at de stakk etter dyr, sier pappa Trond Egil Groth. Det var spesielt vondt for Katarina av Vivi var borte. Det er hun som har ansvaret for den tre År gamle schäferen. Hun trener den, har den på utstilling og liknende. Sammen er de Norgesmestre. Etter fem døgn hadde hun nesten gitt opp håpet om å få se igjen sin firbeinte venn.

Det ble fem triste romjulsdøgn. Etter at vi fikk inn en savnet-notis i Telen fikk vi mye respons. Vi har fått enorm støtte og hjelp. Rundt 25 personer, både bygdefolk og folk fra hundemiljøet har vært med og lett etter bikkja, forteller en svært takknemlig mamma Torill Groth. Hun er litt overtroisk, derfor tok hun kontakt med en synsk person i Kautokeino for å få svar på hvor bikkja var. Han sa den var forulykket, at den trolig hadde druknet. Torill trodde ikke helt på det, for det var islagte vann. Hun kontaktet derfor ei synsk dame i Oslo, som beskrev bikkja bra uten å vite noe om den, og hun så at den svirret rundt. Torill fikk beskjed om ikke å gi opp, de ville finne den i live.

Gråt av glede

Trond-Egil forteller at lørdag kveld, fem døgn etter at Vivi forsvant, fikk de besøk av noen venner fra Oslo som også har bikkje. De ville ut å lete om kvelden.

Vi ringte til Gregar Siljudalen for å varsle at det kom folk med hodelykt og hund ut i terrenget. Han sa det var vanskelig å komme fram, derfor tok han traktoren for å kjøre dem i møte. Da så han et dyr som beveget seg, han så at det var ei bikkje. Og han sa fra om det til vennene våre. Bikkja deres hadde tydelig været av noe. De fikk se Vivi, men den bare bjeffet og ville stikke av. Den hadde blitt svært sky etter fem døgn ute i fjellet. De varslet oss og vi kjørte oppover så lang vi kunne. Deretter måtte vi gå et stykke.

Pappa slo av hodelykta og krøp framover og mamma lokket med mat. Og til slutt fikk de tak i Vivi. Gjett om jeg ble glad. Jeg gråt faktisk av glede, sier Katarina og gir bestevennen en god klem.

Ja, vi gråt litt alle sammen, innrømmer Trond-Egil.

ORAGO AV TRINENTO som eies av familien Bryhn i Drammen slo til skikkelig i sin debut i utstillingsringen og ble nr. 2 i junior klassen bare 10 mnd. gammel. Han ble ropt opp som nr. 1 og lå lenge i tet, men ble tilslutt nr. 2 med HP (hederspris). Vi gratulerer familien Bryhn som har gjort en kjempegod jobb med Orago, og til Orago sin mor Fia i Drammen, og til hennes eiere Marit og Kjell-Egil hvor Orago er født og oppvokst.

Reportasje i avisen Telen fra Norsk Vinnerutstilling 2003

Referat "SAKSET" FRA LAAGENDALSPOSTEN 3.februar 2003

Hundre hunder under jubileumsutstilling

Schäferen er snillere enn sitt rykte! Det fine gemyttet gledet dommer Jan Knutsen mest da han bedømte over 100 hunder i Kongsberghallen i går.

v/Pål Nordseth

Kongsbergs Schäferhundklubb fyller 30 år i år, og satset stort ved å leie Kongsberghallen til sin jubileumsutstilling søndag. 47 valper og 60 voksne stilte i til sammen syv forskjellige klasser og ble bedømt etter det offisielle reglementet til Norsk Kennel Klub.

Bergenseren Jan Knutsen er leder i hovedavlsrådet for schäfer i Norge, og det var hans kyndige blikk som lå til grunn for bedømmelsen, som blir oppført i hundenes stambok.

-Nivået er meget høyt. Det eneste problemet som går igjen blant hundene, er en noe lys øyenfarge. Det er noe oppdretterne må se opp for. Fargen skal være så mørk som mulig, forklarer dommeren.

Ellers var det hundenes frimodighet og gode gemytt som gledet ham mest.

- I dag har vi sett mange trivelige, kontaktskapende hunder. Det teller mye for denne rasen, som nok ikke har det beste ryktet i så måte. Men ryktet er ufortjent - helt ned på valpenivå har hundene hatt et fint vesen. Det er ikke noe tull og tøys med dem, sier Knutsen.

Han sier det er sjelden å se så god oppslutning rundt reine schäferutstillinger, og gir Kongsberg-klubben honnør for arrangementet som ble gjennomført i går.

Ekstra hyggelig for de arrangementansvarlige var det at en Kongsberghund gikk til topps i en av valpeklassene. Det var Jørn og Monika Breivolls åtte måneder gamle Jakko av Trinento.

-For oss er den først og fremst en familiehund, men mange har sagt at den er spesielt fin. Derfor var det artig å prøve seg på en utstilling, og vinne. Vi feiret med pizza på Jeppes - mens Jakko fikk litt ekstra godt hundeför, sier Jørn Breivoll.

Og om Jakko het det i bedømmelsen at den var stor, middels kraftig, med maskulint hode, kort manke og tidvis meget fine bevegelser.

Et raskt erotisk sprell meden tysk hannschäfer blir den eneste påskeutskeielsen for schäfertispa Ricki (5) fra Gransherad

Sakset fra avisen Varden 23. mars 2002

NOTODDEN: I påsken reiser eieren Trond-Egil Groth mellom 300 og 400 mil for å pare Ricki med en tysk schäferhund. Parringen vil finne sted på en av Tysklands mest velrenommerte kenneler, noen mil fra Frankfurt. Groth er ikke i tvil om at den lange turen for å hente noen dråper hundesæd er verdt hver eneste krone.

Han viser til at Tyskland er schäferhundens hjemland og at hundeeiere fra hele verden reiser dit for å pare hundene. Om det har vært mange fordommer forbundet med å ha tysk far, er det tvert om for schäferhundeiere.

-Å…, nei. Slik er det i alle fall ikke innenfor schäferhundmiljøet, medgir Groth.

Hund på opptrening

Mandag kveld legger Trond-Egil Groth og Ricki ut fra Larvik med Peter Wessel. Med på turen blir også Groths far og en kamerat. - Det blir mange mil på autobahn og derfor er det godt å være flere til å bytte på kjøringen.

- Vi skal også innom Hamburg for å hente Xcita, en annen schäfer jeg har hatt på trening siden i desember i fjor. Det er en eksklusiv treningsanstalt som gjør at hunden kan benevnes "schützhund" (SCHH1). Hundene må igjennom lydighetsopplæring, sporsøk og bitearbeid. Opplæringen vil komme med på hundens stamtavle, sier Groth.

Tyske aner

Sammen med kona Torill driver Trond-Egil Groth oppdrett av schäfere hjemme i Gransherad. Kennel Trinento kaller de virksomheten. Å kunne levere schäfere der blant annet faren stammer fra anerkjente miljøer i Tyskland, betyr mye i hundekretser.

Også Ricki har en spennende og fin stamtavle med tyske aner. Hunden er norsk utstillingschampion. En slik betegnelse får ikke mer enn ti schäfere i Norge i løpet av et år, sier Trond-Egil Groth.

Hadde narkohund

Groth deltar ofte på utstillinger i Norge og to ganger har han besøkt den store årlige schäferhundutstillingen i Tyskland, "Bundessieger Zuchtschau" (BSZS).

Utstillingen besøkes av 50.000 mennesker hvert år, sier han.

For Groth og familien er både hundene og oppdrettet en hobby. Det er imidlertid en hobby som tar mye tid. Groth arbeider i politiet og hadde tidligere en narkotikahund, Ina, som nå er pensjonert. Ny narkotikahund vurderer han ikke som aktuelt.

- Arbeidet med tjenestehund er en viktig ballast å ta med seg. Erfaringen jeg høstet tar jeg med meg i oppdrettet av schäfere, sier Groth.

Har tatt blodprøver

Men nå handler det først og fremst om turen til Tyskland og Rickis erotiske utskeielse.

- Jeg har vært på veterinærhøgskolen og tatt blodprøver for å finne fram til den aller beste dagen for selve paringen. Alle karantenebestemmelser er nå opphevet. Attest for rabiesvaksine er imidlertid en nødvendighet, sier en reiseklar Trond Egil Groth til Varden.

BESØK HOS KÖTTERS

Og sakset fra Varden 19/6-02

Vi ankom Kaiserslautern omlag klokken 16.00 på ettermiddagen, og ble måtte av en Norges-venn: Valter Kötters, vi ble med han hjem, og koste oss sammen med han og hans kone, før vi omlag klokken 19.00, reiste avsted for Å pare Ricki. Kötters kjørte foran oss, og det tok ca. 1 time før vi ankom byen Waghfusel, og kennelen til Schweikert.

Vi ble tatt godt imot av han personlig, han hentet hunden, hundene paret, og de hang sammen i 24 minutter - så parringen må sies å være svært bra. Deretter ble vi med rundt på kennelen, og inn på hans kontorbygg i kennelen, hvor vi ordnet med papirer, fikk forfriskninger, pratet og koste oss.

Det var en alle tiders opplevelse å få besøke selveste kennel Agrigento. Schweikert tok seg god tid til å se på et Urma-bilde av Ricki, han studerte hennes stamtavle - og mente dette ville passe utmerket. Hannhunden hans var egentlig fullbooket, men takket være Thor og Valter hadde vi fått komme til(En hannhund kan ha 60 parringer i Tyskland + 30 til utenlandske tisper hvert år).

For alle som lurer på hvor mye en parring i Tyskland koster, så betalte vi 550 euro.

Deretter var tiden inne for å returnere mot Kiel - ca.70-80 mil. Vi kjørte oppover om natten, da ferja neste dag skulle gå klokken 14.00, og det var veiarbeid flere steder oppover.

Nå er det bare å vente i spenning - dette er et kull som vi har skyhøye forventninger til. Vår påsketur var svært vellykket - vi kjørte totalt 250 mil - fikk hentet Xcita, paret Ricki, samt foretatt påskehandel. Dette frister til gjentakelse.

Her kommer et tips jeg har fått fra dyrlege og aktiv brukshundmann Einar Karlsen - som er eier av Assi av Trinento

I slutten av juli -95 var min tjenestehund Ina høygravid, og hadde akkurat startet sin "svangerskaps-permisjon". Likevel var hun med på jobben, og hun lå under kontorpulten og peste i varmen. Vår kontordame spurte om hunden kanskje ville ha en is. Dette ville selvsagt Ina ha - hun spiste ikke bare hele isen, men også hele ispinnen gikk rett ned i et stort jafs.

Da ble jeg rimelig "heit" - og var sikker på at den ispinnen ikke var særlig lurt å få ned i tarmsystemet sånn rett før en fødsel.

Dyrlege Karlsen hadde følgende gode råd over telefon umiddelbart etter:

Del 1 brødskive opp i biter - la hunden spise dette - vent 5 minutter - legg 1 ts. salt bak på hundens tunge - kaster ikke hunden opp da - prøv 1 ts salt til.

Det var akkurat dette jeg gjorde, og isen - PINNEN - og brødet kom opp igjen umiddelbart. Og aller best: Hunden var i kjempeform igjen med en gang. Hadde vi reist til dyrlege for å få oppkastsprøyte, ville hun vært syk minst resten av dagen.

Dette tipset er godt å ha både for tjeneste- familie- eller brukshunder - enten de får i seg en tennisball, stein - eller hva det måtte være.

Trond-Egil

Vask og stell av hunden - De ti bud

1. Gre hunden helt fri for knuter og løse hår.

2. Fukt hunden med lunkent vann.

3. Bland sjampo i en bøtte med vann. For en hund er blandingen ca. 1 - 2 ss med sjampo til 5 - 8 L     vann. Bruk svamp og gni inn hunden slik at det skummer godt - over alt.

4. Skyll godt av med lunkent vann.

5. La hunden riste seg selv.

6. Tørk av hunden med lunkent håndkle (Legg håndkledene på badegulv eller lignende slik at de blir lunkne - dette gjør at vannet trekker seg lett inn i håndkledet, slik at de tyrker raskere).

7. Gre hunden lett igjennom med kam eller schäferstrigle. Gjenta dette etter ca. en halv time.

8. Sett hunden i et tørt rom slik at den får tørke godt.

9. OBS, OBS: Hunden bør bades 2 til 3 dager før utstillingsdagen, slik at pelsen får tid til å legge seg.

10. På utstillingsdagen bør det igjen grees godt slik at alt det døde håret kommer ut. Du kan også gre igjennom dagen etter badet.

Lykke til!

Nina Andersen

Kennel Thorarinn

LITT OM "ET PROBLEM"

Hva er et problem (du har med hunden din)?

• Er det en bestemt øvelse eller en oppgave hunden ikke mestrer?
• Er det i en eller flere situasjoner?
• Er det i ett eller flere miljøer?
• Har øvelser/oppgaver sammenheng med situasjonen eller miljøet?
• Kan det være fysiske årsaker?

Hvordan observere et problem?

• Hundefører (hf) kontrollerer hunden i de enkelte momenter og i hele øvelsen.
• Hf. kontrollerer seg selv i sitt forhold og i sine signaler til hunden.
• Hf. må ha kontroll på miljøet og situasjonen rundt problemet.
• Hf. kan ta en veterinærkontroll på hunden.

Hvordan analysere problemet?

• Er det et innlæringsproblem?
• Er det et adferdsproblem?
• Er det et medisinsk problem?

Hvordan behandle problemet?

• Kan vi anvende andre innlæringsmetoder?
• Kan vi gå inn i et adferdssystem eller søke å forandre på noe?
• Kan medisinsk behandling hjelpe?

Når/hvordan kontrollere behandlingen?

• Når hunden kan alle momenter - setter vi øvelsen sammen.
• Når hunden + hf. behersker miljøet og situasjonen rundt øvelsen, setter vi det sammen.
• Når hunden har blitt frisk, starter vi treningen ved å gå tilbake på kravene våre.

Trond-Egil

(notert i forbindelse med foredrag av Terje Østlie på Sølen-kurset)

 

SKRYT

Ina og Trond under Norgesmesterskapet for Narkotikahunder for noen år siden.

Ingen hjemmesider for oppdrettere er vel helt fri for skryt. Her kommer litt velfortjent skryt til vår pensjonist Ina, som må være blant de tispene i Norge de siste årene som er mest merittert av schäferene. Hun gikk gjennom en svært god funksjonsanalyse like etter hun var 1 år gammel.

Godkjent politihund ble hun på Politiets kurssenter på Kongsvinger i august - 92 - før hun var 2 år. I tillegg ble hun utdannet lavinehund vinter (i politiet) vinteren -93. I begge disse disipliner ble hun regodkjent uten problemer hvert andre år - helt til hun ble pensjonist høsten -2000 da 10 år gammel.

Ina har vært på tjenesteoppdrag, ca. 50 hvert år - i hele øvre Telemark, men også rundt om i region Østlandet i forbindelse med kurs og treningssamlinger.

I tillegg til å rekke alt dette, har hun hatt 4 stk. valpekull, med følgende antall valper: 8 - 11 - 7 - 7.

I det første kullet ble det 3 godkjente politihunder etter Ina, i det andre 1 godkjent + at 3 fikk godkjent funksjonsanalysen til politiet (men av ulike årsaker ikke ble videretrent), i det 3.kullet ble 1 godkjent, mens i det siste er foreløpig ingen testet.

Ina er ei tispe med super mentalitet, noe hun også har gitt videre i sine valper. Hun er ei tvers igjennom ærlig tispe, med svært god arbeidskapasitet og søksiver. Hun har alltid vært en god familiehund, i tillegg til å være en god tjenestehund. Eksteriøret hennes har også vært over gjennomsnittlig godt, med bla. benevnelsen V på den Norske Vinnerutstillingen. Ina må totalt sett sies å være en SVÆRT GOD REPRESENTANT FOR RASEN.

Ina søker i motorrommet på en bil, og har tydelig stoff i nesen

ARTIKKEL FRA "NYE TROMS avisen" 10.Juli 2001

Lydige og fine hunder

BAKKEHAUG

Det var mange lydige og fine hunder som hadde funnet veien til Flaggstad camping på Bakkehaug på lørdag for å delta på lydighetskonkurransen og utstillingen som Norsk Schäferhundklubb avd. Midt-Troms arrangerte, og selvsagt var schäferen i flertall.

Stort område

Av de 17 schäferene som stilte i utstillingsringen var det til slutt Skeidars Xcita som stod alene igjen. Først ble hun beste tispe, og i konkurransen med beste hannhund om tittelen utstillingens flotteste hund og med det utstillingssertifikatet, trakk hun det lengste strået.

Cita var på ferietur nordover sammen med sine eiere, Torill og Trond-Egil Groth fra Gransherad og det var hennes første utstillingssertifikat.

Monica Kristiansen fra Øverbygd var sammen med Lill Heidi Nordmo fra Gibostad i arrangørstaben for lørdagens treff på Flaggstad camping på Bakkehaug. Det forteller at deres avdeling av Schäferhundklubben spenner over et stort område - fra Hamarøy i sør til Senja i nord. I dag teller de 32 medlemmer og ukentlig har de trening både på Finnsnes og i Øverbygd.

De beskriver dagens schäfere som gjennomgående sunn og frisk og med godt gemytt. Rasen har hatt problemer med hoftefeil, men dette ser nå ut for å være under kontroll.

FLOTTESTE HUND

Cita ble kåret til utstillingens flotteste hund av dommer Liv Evjen fra Trondheim (t.h.) som står bak sammen med Citas eier, Torill Groth og Monica Kristiansen.

Reportasje fra Laagendalsposten

Dresserer viltre valper

BELØNNING: Tinka, som er en blanding mellom elghund og drever, kikker fornøyd opp på eieren Nina Mathisen når hun får en godbit.

- Kom nå Tinka, sitt fint. Sånn ja, nå var du flink. Nå kan vi finne frem belønningsposen igjen, sier Nina Mathisen og koser litt med den stolte valpen sin.

Vi er på valpekurs ved Pikerfoss, der instruktører fra Schäferhundklubben i Kongsberg skal lære opp både hundevalper og eierne deres.

Det har vært veldig stor pågang på valpekurset i høst. I alt 16 hundeeiere med valper av alle typer raser deltar på kurset som går over åtte kvelder. Vi lærer bort generelle ting om hundehold, og kursdeltakerne får vite om alt fra fôr og turgåing til hvordan du enkelt kan kjenne litt på hunden din om det feiler den noe før du stikker til veterinæren med den, sier instruktør Trond-Egil Groth.

Fremgang

Med tretten hunder samlet på et lite område, blir det lett tendenser til kaos. Men instruktørene ser at det er stor fremgang fra første kursdag. - Når hundene er dressert skikkelig, skal det ikke være noe problem å ha mange hunder samlet på ett område. Vi hjelper eierne å bygge opp god kommunikasjon mellom eier og hund, sier Trond-Egil, før han må hjelpe en av eierne å få hunden sin til å adlyde.

Alle kursdeltakerne står på rekke og rad med hundene sine, mens en av hundeeierne går sikksakk mellom dem med hunden sin i bånd. Av og til virker det mye mer interessant for valpene å snuse på de andre hundene enn å adlyde eieren. Men etter litt trening går valpene lydig ved eierens side.

Dele erfaringer

- I og med at Cena er min første hund, var jeg ivrig etter å få noen tips og råd fra andre hundeeiere. Jeg har bare hatt Cena i tre måneder, men etter fem kurskvelder ser jeg allerede at hun lystrer meg bedre. I begynnelsen ville hun løpe etter alt og alle, men nå har jeg heldigvis lært litt mer om hvordan jeg skal få henne til å lystre, sier Bente Zachrisen, før hun kaster koseapen til den seks måneder gamle schäferen sin.

Morten Finsrud har hatt mange hunder tidligere, og har funnet ut at hunden blir lettere å ha med å gjøre når han går på kurs med den ganske tidlig. - Det er viktig å få sosialisert hunden, så den blir vant til å omgås andre hunder. Men det er jo ganske sosialt og koselig for oss hundeeiere å komme sammen på denne måten også, sier Morten.

Motvillig

- Nå er det tid for tannsjekk, roper Trond Egil. Hundene må læres opp til at fremmede kan komme bort til dem og åpne munnen deres for å kikke på tennene. Dette er noe av det første som skjer dersom hundene skal være med på en konkurranse, og hvis hunden ikke oppfører seg bra får den ikke være med videre i konkurransen. Selv om noen av valpene var litt motvillige i starten, fikk Trond-Egil, med alle fingrene i behold, til slutt sjekket alle valpenes tenner.

Etter tannsjekken var det klart for skogstur. Mens hundeeierne legger på sprang over busker og kratt, står instruktøren og holder igjen hunden. Etter en stund slipper Trond Egil taket, og hunden skyter fart for å finne eieren inne i skogen.

- Dette er en bra øvelse for hunden. Her må den bruke andre sanser enn synet, fordi den ikke ser eieren mellom alle trærne, sier Trond, før han må slippe neste hund som er overivrig etter å ta igjen eieren sin.

KONSENTRASJON: - Nå skal vi bare springe forbi den siste valpen, så skal du få deg en godbit, lokker Morten Finsrud, mens han springer i sikksakk med valpen sin Centa

Valper på utstilling

Kopi fra avisen Telen 4/2-2002

HUNDEINTERESSERTE: Både Silje Iren  og Katarina hadde tatt turen sammen med foreldrene til helgas hundeutstilling i idrettshallen på Notodden.

De to jentene synes det er moro med hunder og viser stolt frem valpen Luna.

For fjerde året på rad arrangerte Norsk Schäferhund Klubb hundeutstilling for valper i idrettshallen på Notodden. 50 valper var med på helgas utstilling, og mange hadde reist langt for å vise fram hundene sine aller beste sider.

Både hannhunder og tisper opp til 12 måneder skulle til pers. Det var ingen enkel jobb for dommer Host Knabe fra Tyskland å plukke ut den flinkeste og peneste av alle schäferhundene som hadde funnet veien til idrettshallen.

Grupper

Valpene ble først delt inn i grupper etter alder og kjønn. - Alle hundene går etter hverandre i sirkel på gulvet. Så tar dommeren en kikk på hver og en av dem for å sjekke tenner og tilgjengelighet hos hundene. Deretter er det klart for en runde i trav for å se på bevegelser. Så foretar dommeren en avgjørelse på hvem som er den verdige vinneren, sier utstillingsleder Trond-Egil Groth.

Langveisfra

Hundeeiere helt fra Sogn og Trondheim hadde tatt med seg sine håpefulle valper til utstillinga på Notodden. Lørdag var det uoffisiell utstilling av valper, mens det søndag var offisiell utstilling av voksne hunder.

Det ble også anledning for barna til å ta en runde på gulvet for å vise frem sine hunder.